Hvordan bygge en datadrevet kultur?

2. august 2021

Følelser er ofte immune mot fakta. Derfor er det vanskelig for oss mennesker å ta gode beslutninger raskt på egenhånd. Vi er emosjonelle og har mange ulike biaser som påvirker valgene våre. Med en datadrevet kultur i ryggen derimot, vil du stå bedre rustet til å ta beslutninger basert på fakta.

Andreas Almquist

Organisasjoner med en datadrevet kultur er mer fleksible, innovative og beveger seg raskere enn de uten. Disse organisasjonene har en tilnærming som innebærer aktiv bruk av data for å kunne støtte seg på faktabasert innsikt i beslutningsprosesser. Målet er alltid å ta bedre beslutninger raskere. 

I en undersøkelse Itera nylig har gjennomført hos et utvalg norske selskaper, svarte alle respondentene at de mente bruk av data ville ha positive effekter på virksomheten. Det er med andre ord ikke lenger et spørsmål om hvorvidt du bør forsøke å skape en datadrevet kultur eller ikke, det burde være en høy prioritet hos alle.

La oss ta en nærmere titt på hva som er viktig for å skape en slik kultur.

Det starter – og slutter – på toppen

En datadrevet kultur er mye mer enn å visualisere data i Power BI eller Tableau og eksperimentere med litt maskinlæring i ny og ne. Som jeg skrev i innlegget Hvordan ta bedre beslutninger raskere må initiativene og prosessen for å bli en datadrevet organisasjon drives og eies av ledelsen.

Det betyr ikke nødvendigvis at det utelukkende må være daglig leder som er forkjemper for at bruk av data skal bli mer utbredt, men pådriver må ha påvirkningskraft nedover i organisasjonen og innflytelse oppover. Som leder må du gå foran som et godt eksempel ved å selv aktivt bruke data i beslutningsprosesser og utfordre andre til å gjøre det samme. Du må forstå hvordan data analyseres og hvordan resultatenes styrke og validitet påvirkes av ulike valg. For å si det på godt norsk: Practice what you preach.

På denne måten vil den datadrevne agendaen få stor slagkraft. Bruk av data er ikke lenger noe som ledere kan nedprioritere og forvente at bare IT-avdelingen skal forholde seg til. Data har gått fra å være et biprodukt av drift til en strategisk eiendel som kan skape store konkurransefortrinn. Ledere bør derfor fremheve data som et sentralt verktøy i arbeidshverdagen. 

Gi rom for å utforske data

En datadrevet kultur er bygget på fleksibilitet og agile prosesser hvor data brukes for raskt bekrefte eller avkrefte hypoteser. For å lykkes med å skape en datadrevet kultur må ledelsen oppfordre ansatte til å bruke data for å utforske nye muligheter, samtidig som det må være rom for å feile.

Mange selskaper har i dag ulike initiativer som skal tilrettelegge for en slik tilnærming. Tanken er god, men gir dessverre ofte en falsk trygghet av at man har gjort nok ved å legge til rette for å utforske nye muligheter. Den reelle utfordringen er å gjennomsyre kjernevirksomheten med en datadrevet kultur som legger til rette for kontinuerlig å utforske nye muligheter ved bruk av data uavhengig av hvor man jobber i organisasjonen. 

Husk at god kultur ikke skal tres over hodet på noen, men appellere til ansattes indre motivasjon. For at dette skal skje er det avgjørende å fremheve hvordan data kan hjelpe hver og en med å ta enda bedre beslutninger. Fokuser på at de verdiskapende resultatene vil være positive for organisasjonen som helhet, og for hver enkelt ansatt.

Kompetansegapet må lukkes

Vi ser at tilgangen på og bruken av data skaper langt større fortrinn enn tidligere. Hos de ledende selskapene i undersøkelsen vi har foretatt, oppfattes kompetansen på data hos ledere og ansatte som god henholdsvis 66 prosent og 22 prosent oftere enn hos selskaper som ligger lenger bak. Dette viser tendenser til et betydelig kompetansegap, spesielt hos ledere, som i fremtiden vil gjøre forskjellene mellom selskapene som er datadrevne og ikke, betraktelig større. 

 

Data fra Itera spørreundersøkelse om bruk av data

 

For å lykkes med å skape en datadrevet kultur må organisasjonens grunnleggende dataferdigheter opp på et minimumsnivå. Ledere og ansatte må øke sin «data literacy» – med andre ord; de må «snakke» data. Dette innebærer blant annet å ha god nok kunnskap til å forstå hvordan bruk av data skaper verdi, hva som må gjøres og hvordan man skal gå frem. Eksisterende ansatte må læres opp, men det er også mulig å ansette nye mennesker som innehar den nødvendige kompetansen. Disse personene kan da gå foran som gode eksempler og spre kunnskap videre i organisasjonen. 

Gjør god data tilgjengelig

En viktig faktor som vil påvirke om dere klarer å skape en datadrevet kultur er hvorvidt alle ansatte har tilgang til et rikt datagrunnlag. Data kan ikke eksistere i separate siloer i organisasjonen. Data må flyte sømløst på tvers, uavhengig av interne strukturer og avdelinger. Datadrevne organisasjoner har demokratisert og tilgjengeliggjort data slik alle i selskapet raskt kan få tilgang på dataene de har behov for.

Du kommer derfor ikke unna å måtte fokusere på datakvalitet- og plattform hvis dere ønsker en datadrevet kultur. Har ikke ansatte den nødvendige tilliten til dataene vil det være umulig å skape en kultur der data brukes aktivt. Alle analyser, fra enkel statistikk til avanserte maskinlæringsmodeller, blir aldri bedre enn dataene de bygges på. 

Kvalitet og valg av dataplattform er derfor viktig når det gjelder å gi ansatte muligheten til å skape verdi. Det handler om å skape en felles sannhet i dataene. Uavhengig av hvilke avdelinger som samarbeider må det foreligge et felles beslutningsgrunnlag. Skal dere sammenligne innsikt er dere avhengig av at dataen dere ser på er den samme – en krone i én analyse må kunne spores tilbake til en krone i hvilken som helst annen analyse. En god dataplattform er dermed avgjørende for å lykkes med å skape en datadrevet kultur.