Fra krise til muligheter: Ukraina og Vestlandet sammen
Europa står snart overfor sitt mest omfattende prosjekt siden andre verdenskrig: gjenoppbyggingen av Ukraina. Itera mener at næringslivet på Vestlandet har en unik mulighet til å innta en fremtredende posisjon.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i annonsebilaget fra Bergens Næringsråd i forbindelse med årskonferansen 2023. Denne arrangeres 17. november 2023, og Itera er på scenen. Les mer om konferansen her.
De har sterke bånd til Ukraina, Odd Khalifi, direktør for internasjonal forretningsutvikling, og Arne Mjøs, konsernsjef i Itera. Det norske teknologiselskapet har vært aktivt engasjert i Ukraina i
15 år. I dag har de rundt 300 ansatte i landet.
– Det kommer en tid etter krigen. Vil du være på rett side av historien? Skal Itera bli husket for noe, var det fordi vi valgte å engasjere oss, sier Odd Khalifi.
Han understreker at det kan være lukrativt å gjøre forretninger med Ukraina i tiden som kommer.
– Dette er et land med høy kompetanse og ressurser. Det er et av Europas største land. Nå er muligheten til å engasjere seg, og utgjøre en forskjell for menneskene og kontinentet, samtidig som det skaper verdi for virksomheten.
– Det kommer en tid etter krigen. Vil du være på rett side av historien? Skal Itera bli husket for noe, var det fordi vi valgte å engasjere oss.
Odd Khalifi
Direktør for internasjonal forretningsutvikling i Itera
Odd Khalifi har ansvaret for internasjonal vekst i Itera med hovedvekt på leveranser i Sentrale Øst-Europa. Han har også vært en viktig del av kriseledelsen siden februar 2022. Han mener at Vestlandet har spesielt gode forutsetninger for å bidra til gjenoppbyggingen.
– Mange land, eksempelvis Storbritannia, USA og Danmark, har vært flinke til å tenke næringssamarbeid og utvikling i Ukraina. Norge har en kjempemulighet til å tenke større, og spesielt Vestlandet som region. Dette er en region som har en lang historie for å operere internasjonalt.
Konsernsjef Arne Mjøs legger til:
– Vi er godt vant til å jobbe internasjonalt. Vestlandsregionen har også en anerkjent ekspertise innen produksjon og teknologi.
Flere virksomheter på Vestlandet har valgt å engasjere seg i Ukraina, via Itera. Blant disse er Eviny, Pelagia, Danelec Marine og Sharecat Solutions.
Arne Mjøs står på scenen under årskonferansen i Bergen 2023
Lukrative muligheter i Ukraina
Konsernsjefen påpeker at IT-kompetansen i Ukraina er unik og av stor verdi for næringsliv på Vestlandet som satser på teknologi.
– Ukraina har den nest største IT-poolen i Europa nå, etter Polen. De utdanner 50 000 innenfor IT hvert år, mens Norge planlegger å ha 30 000 nye på 10 år. I 2026 vil Ukraina overgå Polen og representere den største digitale huben i Europa. Dette er kompetanse som Vestlandet vil ha behov for i tiden fremover.
Khalifi mener at kjøp av IT-tjenester fra Ukraina er en god måte for næringslivet å støtte landet på.
– Å bidra til sysselsetting er en av de beste måtene å utgjøre en forskjell på. Vi har et underskudd på teknologer på Vestlandet.
Europas store grønne energi-hub
Selv om ukrainske digitaliseringstjenester hovedsakelig har blitt eksportert, er det nå en sterk satsing på dette internt i landet. Ukraina er på vei til å bli en av verdens mest digitale offentlige sektorer, på nivå med foregangslandet Estland, og Arne Mjøs forklarer hvorfor dette er så viktig.
– Det er mye oppmerksomhet om underliggende korrupsjon fra sovjettiden som president Zelenskyi er fast bestemt på å rydde opp i. Det pågår et stort reformarbeid og institusjonsbygging i Ukraina for å bli medlem i EU. Landet har kandidatstatus og det forventes at forhandlinger starter snart. Når Ukraina digitaliserer alle tjenester, fjerner de mellomledd og eventuell risiko for korrupsjon. Alt blir digitalt og transparent.
Ukraina har også som mål å bli kontantfri i 2026, forteller konsernsjefen engasjert.
– Når Ukraina blir med i EU og får NATO-beskyttelse etter krigen, er de mest sentrale makromessige forutsetningene til stede for å bli et svært interessant marked å investere i.
Europa jobber med å oppfylle klimamålene sine. Ukraina er utpekt som den store grønne energi-hubben. Det skal satses enormt på fornybar energi.
– Det er imponerende å se hvordan EU og G7 designer Ukraina som en betydelig del av Europas behov. Ukraina egner seg godt for vindkraft, solenergi og batterier. Landet skal også produsere mye grønn hydrogen, grønn ammoniakk og grønt stål for det grønne skiftet i Europa ved hjelp av vind- og solenergi, sier Arne.
Ukraina er stort og mye er uberørt av krigen
Konsernsjefen har besøkt Ukraina flere ganger under krigen. Første gang var seks uker etter invasjonen. Opplevelsen var annerledes enn han hadde tenkt.
– Første gang jeg dro ned, var jeg skeptisk og engstelig. Når jeg kom på innsiden, fikk jeg et helt annet inntrykk enn det som ble vist i media. Selve slagmarken er forferdelig, men det er fortsatt enormt store arealer som er uberørt, sier han.
– Det er grunnen til at jeg prøver å være en stemme som forteller om realiteten på bakken. Det er så viktig å holde hjulene i gang. Hvis vi ikke gjør det, har vi potensielt 42 millioner flyktninger til, sier han.
Odd Khalifi forklarer at Ukraina har vært et godt eksempel på krisehåndtering.
– Erfaringen Ukraina har gjort for å opprettholde infrastruktur, både når det gjelder cyber-angrep og fysiske angrep, er viktig å ta med seg. Nå har Ukraina og resten av Europa etablert en “ny normal”, hvor sikkerhet er i ferd med å bli en naturlig del av forretningsdriften. For Itera og andre virksomheter i Ukraina finnes det allerede en “ny normal”, der strømaggregater, ladestasjoner, ekstra nettverkstilgang, Starlink-backup og lagring av drikkevann bidrar til å sikre jobber og utvikle næringslivet.
Khalifi skryter av de ukrainske ansatte, som har en sterk motivasjon for å jobbe.
– Det vi har fått høre av våre ansatte i Ukraina er “stol på at vi gjør jobben”. De sier at “Hvis vi sier at vi kan jobbe, så jobber vi”. De ønsker mer enn alt å være meningsfulle. Strengt tatt tror jeg vi hadde agert på samme måte, hadde vi stått i en slik situasjon, legger han til.
Ifølge kvartalsrapporten for fjerde kvartal i 2022 oppgir selskapet ekstraordinære direkte årlige kostnader knyttet til Ukraina-invasjonen på 7,7 millioner kroner.
Veien til milliardkontrakt
RAYVN er et Bergensselskap som leverer system for beredskap og krisehåndtering. Selskapet vant nylig konkurransen om en rammeavtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i Norge. Avtalen innebærer beredskaps- og krisestøtteverktøy til bruk for stat og kommuner i hele Norge. Den har en varighet på seks år med opsjon på flere år. Rammene for prosjektene er på over en milliard kroner.
– Dette var forretningsmessig ekstremt viktig for oss. Vi har kjempet mot en annen leverandør i mange år. Denne kontrakten var ’være eller ikke være’, som kunne potensielt bety kroken på døren for RAYVN, sier Aleksander Krzywinski, CTO i RAYVN.
Selskapet hadde tre intense måneder på seg til å oppfylle kravspesifikasjonen. Det var mye arbeid som skulle gjøres og det var behov for konsulenter for å utvikle programvaren. Itera foreslo et team fra Ukraina.
– Vi var avhengig av å levere innen tidsfristen. Vi var derfor skeptiske til å ha konsulenter i krigssoner. De kunne potensielt bli utilgjengelige, sier Aleksander.
Men etter nøye vurdering innså RAYVN at dette var en gyllen mulighet.
– Ukraina har dyktige teknikere og IT-folk. Dette var også en god mulighet til å bidra til å støtte landet økonomisk. Det var verdt å løpe risikoen.
Aleksander Krzywinski
CTO i RAYVN
Utfordringer, muligheter og fremtid
Teamet fra Ukraina viste seg å være ekstremt effektivt og en stor suksess.
– Vi fikk kravspesifikasjonen 19. desember 2022. Lille julaften hadde vi et forslag på teamet fra Itera. I romjulen tok vi beslutningen om at vi skulle bruke dem. 2. januar var vi i gang. Dette er JA-mennesker. Uten den innstillingen hadde vi potensielt vært i en situasjon der vi hadde brukt en måned på å komme i gang. De er ekstremt flinke og ærekjære i det de gjør.
Aleksander avslutter:
– Det var en beintøff periode med hard jobbing. Teamet fra Ukraina har ikke bare hjulpet oss på det tekniske plan, men også på det menneskelige. Vi fikk et godt vennskap. Ofte kan man oppleve en distanse til konsulenter, men med dette teamet var de så genuint glad i det vi fikk til. Det var et fint samarbeid.
Selv om veien kan være utfordrende, er Itera og RAYVN overbevist om at potensialet for samarbeid og vekst er enormt. Dette er ikke bare en mulighet for virksomhetene som engasjerer seg, men også for Vestlandsregionen og Norge som helhet.
Slava Ukraini!