Møt Kenneth Lindbeck-Dahlstrøm: Designer og energiekspert

Hva jobber du med for tiden?

Jeg jobber for tiden med et prosjekt hos Capture Energy, som fokuserer på fleksibilitetsmarkedet. Dette markedet balanserer strømproduksjon og -forbruk i sanntid for å unngå ubalanse.

Capture Energy tilbyr løsninger for å oppnå balanse i strømmarkedet, inkludert peak shaving, deltakelse i frekvensmarkedene og tradisjonell lastbalansering hos strømprodusenter og industribedrifter. Dette innebærer at de håndterer høye energibehov, som for eksempel i hyttefelt på Hemsedal før påskeferien, ved hjelp av teknologi som støtter oppvarming av flere hytter samtidig.

Vi opplever ofte korte perioder med høyt energibehov, og Capture Energy bidrar ved å levere nødvendig energi under disse toppene og lader batteriene når behovet er lavt, noe som optimaliserer kapasiteten i strømnettet.

Hvordan påvirker teknologi utviklingen av fremtidens energifleksibilitetsmarked?

Teknologi driver nå et betydelig skifte i energifleksibilitetsmarkedet. Tradisjonelt har nettleverandører i Norge vært pålagt fysiske inspeksjoner for å opprettholde konsesjon fra NVE. Med dagens teknologi, som droner, kameraer og sensorer, kan vi nå få innsikt på en mer effektiv måte.

Droner utfører inspeksjoner kostnadseffektivt, i stedet for manuelle metoder som fot- eller helikopterinspeksjoner. Vi samarbeider med en aktør på Island som bruker autonome droner til å overvåke nettet og lade seg selv underveis.

Autonome systemer gir mer kostnadseffektiv overvåkning av strømforsyningen og reduserer risikoen for personellskader ved å minimere behovet for manuell inspeksjon.

Det produseres enorme mengder data i energibransjen. Hvilken rolle spiller datakontroll i fleksibilitetsmarkedene?

Statnett og deres nordiske motparter har meldt at dataplattformene ikke er klare for å implementere nye regulatoriske endringer i fleksibilitetsmarkeder, som overgangen fra timesfrekvens til kvartersfrekvens. Dette understreker viktigheten av god datakontroll.

Standardisering av grensesnitt for datalagring og AI-modeller kan gi selskaper mulighet til å sammenligne data på tvers, noe som øker verdiskapingen. Statnett anslår et investeringsbehov på 60 til 100 milliarder frem mot 2030 for infrastruktur og digitalisering, men bedre datakontroll og fleksible løsninger kan redusere kostnadene.

Vi bygger fortsatt ut strømnettet på tradisjonelt vis, men med digitale hjelpemidler. Ved å ta større steg inn i den digitale verden kan vi gjøre smartere investeringer ved å håndtere energitopper, som er avgjørende for dimensjonering av nettet.

Et eksempel er næringsparker hvor energibehovet kunne deles mellom aktørene ved å skape "energiøyer". Det finnes ideer for dette, men regulatoriske begrensninger hindrer bedre utnyttelse av energien i industriparken.

Hva er bakgrunnen din?

Jeg fullførte en bachelorgrad i digital medieproduksjon ved Høgskolen i Østfold i 2009. Mens jeg jobbet med bachelorgraden, ble jeg svært interessert i digital design. På den tiden skilte man fortsatt mellom fysisk og digitalt design, så jeg bestemte meg for å ta en master i digital design ved Griffith University i Australia.

Rett etter studiene i 2011 begynte jeg å jobbe for en liten startup i San Francisco. Jeg opplevde det å virkelig fokusere på uløste problemstillinger på samme måte som portrettert gjennom den populære TV serien Silicon Valley. Selskapet hadde leid et forstadshus der de knyttet til seg topp kompetanse blant annet fra Stanford university som var noen gater unna.

Selskapet fokuserte på hardware og software for at privatpersoner skulle kunne leie ut privatbilene sine på samme måte som AirBnB og andre ressursdeling-tjenester. Det var et veldig lærerikt, men også krevende miljø og være del av der jeg lærte at mengden tid i døgnet man dedikerer til et problem ikke nødvendigvis løser det.

Etter dette jobbet jeg med både teknologi og design i offentlig sektor ved Høgskolen i Østfold før jeg begynte hos eSmart Systems. Der fikk jeg mye domenekunnskap innen energisektoren og jobbet der totalt cirka fem år.

Hos eSmart startet jeg i en teknisk rolle, men gikk over til å bli ledende designer på deres programvare. Her fokuserte vi mye på kunstig intelligens og forskningsrelaterte prosjekter, spesielt nyutvikling av tjenester og testing av markedsbehov. En stor del av jobben var å integrere AI-algoritmer slik at brukerne kunne dra nytte av dem. For eksempel analyserte vi strømforbruket i hele regioner for å optimalisere energisystemet basert på forbrukernes behov.

Hvordan utgjør du en forskjell?

Jeg brenner for å skape en god situasjonsforståelse og brukeropplevelser ut av komplekse problemstillinger. Det handler om å møte brukerne der de er, forstå deres behov og hva de står i hver arbeidshverdag.

For eksempel kan noen sitte i et kontrollrom på større installasjoner, hvor det er avgjørende at informasjonen er strukturert på en måte som gjør dem i stand til å handle effektivt.

Menneske-maskin-samhandlingen er kritisk viktig. I tillegg må vi håndtere kompleksiteten rundt både teknisk datahåndtering og fysisk funksjon. Mitt mål er å lage visualiseringer som trekker ut essensen av dataene slik at brukerne får reell verdi av dem.

Vi er veldig heldige i det prosjektet jeg sitter på nå hos Capture Energy, fordi vi er et team fra Itera som bidrar til å gjøre en forskjell. Vi bygger en ny plattform for kunden, og både vi og kunden lærer mye underveis fordi markedet stadig er i endring.