Næringsutvikling i Ukraina kan gjøre Norge til en ledende digital nasjon
Den pågående krigen i Ukraina har fått stor internasjonal oppmerksomhet og mange land vil hjelpe, ikke bare humanitært og militært, men også gjennom handel. Dette temaet var et sentralt diskusjonspunkt da Itera inviterte til paneldebatt under Arendalsuka 2024, hvor ledere fra ulike sektorer samlet seg for å utforske hvordan Norge og vårt næringsliv kan styrke Ukraina gjennom handel og investeringer.
- Cecilie Myrseth, næringsminister, Nærings- og fiskeridepartementet
- Arne Mjøs, konsernsjef, Itera
- Idar Kreutzer, Direktør Internasjonalt Privat eierskap og Digitalisering offentlig/næringsliv,NHO
- Kjartan Tveitnes, CEO Norsk-Ukrainsk Handelskammer
- Elisabeth Svanholm Meyer, Direktør Divisjon reiseliv spesialoppdrag Innovasjon Norge
- Liv Dingsør, administrerende direktør Digital Norway
- Morten Dalsmo, konserndirektør kunder marked SINTEF
- Sunniva Whittaker, rektor Universitetet i Agder
Moderator: Torbjørn Røe Isaksen,, samfunnsredaktør E24
Norges plikt og muligheter i Ukraina: Næringsminister Cecilie Myrseths hovedpunkter fra paneldebatten
Under paneldebatten la næringsminister Cecilie Myrseth vekt på Norges ansvar og muligheter i forbindelse med Ukraina. Hun understreket viktigheten av å støtte Ukraina både i gjenoppbyggingen og i å sikre landets kampkraft, ettersom et velfungerende samfunn er avgjørende for å vinne krigen.
Mange norske bedrifter har allerede vært til stede i Ukraina over lang tid, og Myrseth mener det er Norges plikt å bidra enda mer. Hun fremhevet også at myndighetene må støtte næringslivet i dette arbeidet, noe som ble tydeliggjort under Ukraine Recovery Conference i Berlin tidligere i år, hvor mange norske selskaper viste sitt engasjement.
«Norsk næringsliv tar risiko fordi det handler om mer enn handel; det handler om å bidra. Friheten vår står på spill, derfor må vi stå samlet. Når krigen slutter og forhåpentligvis Ukraina har vunnet, vil landet ha store behov innen infrastruktur, energi, boliger og næringsutvikling – områder hvor Norge kan bidra betydelig», sa hun.
Myrseth oppfordret til ikke å gi opp håpet om en fremtid for Ukraina, og nevnte aktører som Itera, NUCC og Innovasjon Norge som viktige partnere i denne innsatsen.
– Norsk næringsliv tar risiko fordi det handler om mer enn handel; det handler om å bidra. Friheten vår står på spill, derfor må vi stå samlet.
Cecilie Myrseth
Næringsminister
Privat sektor sin langsiktige rolle
Idar Kreutzer fra NHO fremhevet at private investeringer er uunnværlige for gjenoppbyggingen av Ukraina. Han pekte på at omfattende gjenreisningsarbeid krever betydelige finansielle ressurser – tilsvarende tre Marshall-planer.
"Dette er langsiktig bygging av samfunn og marked," sa Kreutzer. Det er derfor klart at offentlige budsjetter alene ikke kan bære disse innsatsene; engasjement fra privat sektor er avgjørende.
Kreutzer la til at målet for Ukraina er å bli en integrert verdiskaper i Europa. Denne visjonen krever at norske bedrifter tenker utover kortsiktig gevinst, og betrakter sitt bidrag som fundamentalt for en fri og velstående fremtid for begge nasjoner.
Utnytte teknologi og innovasjon
Under paneldebatten uttrykte Iteras CEO Arne Mjøs sitt sterke ønske om å bidra til Ukrainas situasjon, med fokus på hva som står på spill for sikkerheten. Han påpekte at privat kapital kan holde hjulene i gang bak frontlinjen og understreket Iteras rolle i å levere teknologi og rådgivningstjenester basert på deres omfattende kompetanse om Ukraina.
Mjøs fremhevet viktigheten av samfunnsansvar og roste næringsministerens engasjement for Ukraina.
Mjøs savnet en følelse av «sense of urgency» fra det private næringsliv, og poengterte at store deler av innsatsen kan komme fra utenfor virkemiddelapparatet, med IT som en nøkkelrolle. Han nevnte Ukrainas raske vekst innen IT-sektoren og deres evne til å bygge opp ting fra bunnen av som noe Norge kan lære mye av. Med et stort potensial i naturressurser og vindressurser, ser han Ukraina som en viktig del av Europa og som et fremtidig NATO-medlem. De bedriftene som er aktive nå vil bli husket når landet skal bygges opp igjen.
Et av de kritiske områdene hvor Norge kan ha betydelig påvirkning på Ukraina, er gjennom teknologioverføring og digital innovasjon. Som diskutert under arrangementet, finnes det et voksende behov for IT-fagfolk i Norge – en mangel ukrainsk talent kunne hjelpe med å fylle grunnet deres hurtige digitaliseringshastighet, i følge Arne Mjøs.
Norske selskaper oppfordres til å starte smått: lære fra innledende engasjementer og deretter skalere basert på erfaringene. Denne tilnærmingen samsvarer med innovative løsninger som allerede dukker opp innenfor Ukraina rettet mot å overvinne krigsrelaterte utfordringer.
Bygge infrastruktur sammen
Gjenoppbygging av infrastruktur – som veier, energisystemer og boliger – forblir høyeste prioritet etter krigen. Diskusjonene avslørte at kontinuerlig gjenreisning er essensiell, ikke bare for opprettholdelse av økonomisk stabilitet, men også som del av den eksisterende krigsinnsatsen mot Russland.
Partnerskap mellom norske foretak og ukrainske selskaper kan fremskynde disse gjenoppbyggingsprosjektene samtidig som de fremmer sterkere bilaterale relasjoner basert på felles mål om fred og velstand.
Kjartan Tveitnes, daglig leder for Norsk-Ukrainsk Handelskammer (NUCC), fremhever at handelskammeret har 160 medlemmer, hvorav 60 er ukrainske. Han påpeker behovet for flere ordre til de ukrainske medlemmene, og oppfordrer norske aktører til å støtte ved å kjøpe ukrainske produkter og tjenester.
Kontakt
For mer innsikt i hvordan din virksomhet kan engasjere seg for å støtte ukrainsk handel, ta kontakt her: