Slik kan du bruke data til å ta bedre (og raskere!) beslutninger

De siste årene har vi sett en enorm økning i data som genereres. Det kommer stadig nye datakilder, spesielt IoT-enheter, som i følge IDC kollektivt vil stå for mer enn en tredobling av verdens globale datavolum de neste fem årene. Denne veksten vil skape enorme muligheter for de bedriftene som klarer å anvende data på en smart måte.

Skrevet av Andreas Almquist

Organisasjoner med en datadrevet kultur er mer fleksible, innovative og beveger seg raskere enn de uten. Disse organisasjonene har en tilnærming som innebærer aktiv bruk av data for å kunne støtte seg på faktabasert innsikt i beslutningsprosesser. Målet er alltid å ta bedre beslutninger raskere. 

I en undersøkelse Itera nylig har gjennomført hos et utvalg norske selskaper, svarte alle respondentene at de mente bruk av data ville ha positive effekter på virksomheten. Det er med andre ord ikke lenger et spørsmål om hvorvidt du bør forsøke å skape en datadrevet kultur eller ikke, det burde være en høy prioritet hos alle.

La oss ta en nærmere titt på hva som er viktig for å skape en slik kultur.

Det starter – og slutter – på toppen

En datadrevet kultur er mye mer enn å visualisere data i Power BI eller Tableau og eksperimentere med litt maskinlæring i ny og ne. Som jeg skrev i innlegget Hvordan ta bedre beslutninger raskere må initiativene og prosessen for å bli en datadrevet organisasjon drives og eies av ledelsen.

Det betyr ikke nødvendigvis at det utelukkende må være daglig leder som er forkjemper for at bruk av data skal bli mer utbredt, men pådriver må ha påvirkningskraft nedover i organisasjonen og innflytelse oppover. Som leder må du gå foran som et godt eksempel ved å selv aktivt bruke data i beslutningsprosesser og utfordre andre til å gjøre det samme. Du må forstå hvordan data analyseres og hvordan resultatenes styrke og validitet påvirkes av ulike valg. For å si det på godt norsk: Practice what you preach.

På denne måten vil den datadrevne agendaen få stor slagkraft. Bruk av data er ikke lenger noe som ledere kan nedprioritere og forvente at bare IT-avdelingen skal forholde seg til. Data har gått fra å være et biprodukt av drift til en strategisk eiendel som kan skape store konkurransefortrinn. Ledere bør derfor fremheve data som et sentralt verktøy i arbeidshverdagen. 

Tilpasse arkitektur etter behov

For å jobbe datadrevet, og kunne hente ut verdien av data, er det avgjørende å ha IT-systemer med en egnet arkitektur. Det vil være fordeler og ulemper ved alle arkitekturvalg, og disse valgene vil ha direkte innvirkning på hvordan dataene dine kan håndteres og anvendes. Et sentralt valg for mange er om de skal benytte skyløsninger for prosessering og analyse fremfor on-premise datalagring.

Uavhengig av hva du velger å gjøre, så er det viktigste at du tar hensyn til bedriftens behov og mål. Det er derfor avgjørende å ha en arkitektur som er både endringsdyktig og kan understøtte en ambisjon om å jobbe datadrevet.

En av de første vurderingene vi gjør hos våre kunder er hvorvidt arkitekturen og den øvrige datastrukturen er egnet for virksomhetens datadrevne ambisjoner. Deretter iverksetter vi de nødvendige tiltakene for å optimalisere dataflyt fra de ulike kildene til endepunktet hos brukerne.

Bygg gode, tverrfaglige team og involver organisasjonen i arbeidet

For at bedrifter skal lykkes med å jobbe datadrevet, er det avgjørende å ha gode team som utarbeider innsikt og fronter den datadrevne utviklingen i organisasjonen. En forutsetning for at disse teamene skal fungere best mulig, er tverrfaglig kompetanse. Vi ser derimot at selskaper gjerne fokuserer for mye på den tekniske kompetansen og undervurderer behovet for de "mykere" ressursene.

I tillegg til arkitekter, utviklere og data scientists (som strukturerer og analyserer dataene), er det også behov for grafiske designere og forretningsrådgivere. Designere løfter innsikten og forståelsen av dataene til et nytt, brukervennlig nivå og er viktige når det kommer til formidling av innsikt. Selv de beste dataene og mest interessante funnene kan gå tapt i et ledermøte, hvis de legges frem på en dårlig måte.

Vi ser ofte at avstanden mellom bedriftsledere og utviklere er stor på grunn av ulik kompetanse og fokus. Det er derfor viktig å ha et mellomledd som kan sørge for at samspillet mellom forretning og teknologi fungerer best mulig. Med en forretningsrådgiver på laget vil ledere og beslutningstakere kunne være sikre på at fokuset rettes mot de behovene «som virkelig betyr noe» og at innsikten dermed skaper maksimal forretningsverdi.

Å jobbe datadrevet bør ikke være forbeholdt et utvalg analytisk anlagte personer. Oftest er det hver enkelt ansatt som selv vet best hvilke utfordringer hverdagen byr på. Det er derfor viktig å inkludere disse personene i arbeidet for å komme frem til det beste resultatet. De ansatte må derfor oppfordres til å engasjere seg i prosessen for å bli mer datadrevet.

Målet er at hele organisasjonen skal se verdien av å jobbe datadrevet, og dermed bidra til å finne utfordringene man kan jobbe i felleskap for å løse.

Forkynn en datadrevet kultur

Som med all transformasjon, starter (og slutter) forpliktelsen om å bli mer datadrevet på toppen av organisasjonen.

For at initiativene skal prioriteres og finansieres er det avgjørende at ledere på alle nivåer ser forretningspotensialet som ligger i å jobbe mer datadrevet. I tillegg må ledere gå foran som gode eksempler ved å selv aktivt bruke data i beslutningsprosesser og utfordre andre til å gjøre det samme. Slik vil den datadrevne agendaen få stor slagkraft.

Det grunnleggende formålet med å jobbe mer datadrevet er å gi ansatte et bedre beslutningsgrunnlag slik at de kan ta bedre avgjørelser raskere. Derfor er det viktig at man flytter fokus fra den tradisjonelle "magefølelsen" og i større grad tar beslutninger basert på harde fakta.

Når det er sagt, er ikke datadrevet innsikt et substitutt for "myk" kunnskap og erfaring. Tvert imot, i mange tilfeller vil en kombinasjon føre til de beste resultatene.