Produktteamene deres fortjener bedre rammevilkår!

Stadig flere norske selskaper har tatt i bruk produktmodellen som organisasjons- og arbeidsform. Det lover godt, for modellen har vist seg å være en kraftfull måte å skape varig verdi på, både for brukere, kunder og virksomheter. Likevel er det altfor mange som overser ett av de viktigste suksesskriteriene: et sett av sentrale elementer for teamene å styre etter som ofte kalles den strategiske konteksten. Strategisk kontekst kan sees på som gode rammevilkår til å gi felles retning og målrettet innsats. Og uten det står teamene i fare for å gjøre like mye skade som nytte, uten at det er deres feil.

Når ett eller to produktteam blir til 10 eller 15, opplever mange virksomheter utfordringer: Hvordan bevarer vi teamenes autonomi, samtidig som vi prioriterer de riktige problemene å løse? Hvordan kan vi dele opp produktet, og samtidig skape en helhetlig brukeropplevelse? Hva er den beste måten å gi teamene eierskap til (og ansvarlighet for) egne mål, og samtidig sikre felles innsats mot kritiske selskapsmål? Kort fortalt utfordres selskapene på å lede innsatsen i en bevisst og ønsket retning der produktmodellen er innført, men den strategiske konteksten mangler eller er for dårlig.

For å gjenvinne evnen til å lede og styre (eller kanskje rettere sagt; evnen til å kontrollere) blir ofte rigide prosesser, strenge rapporteringsrutiner, og kontrollmekanismer som styringsgrupper og beslutningskomitéer innført. I tillegg ser man typisk at teamene begynner å motta konkrete og detaljerte bestillinger på hva de skal lage, i et forsøk på å bli mer effektive. Det er bare så synd at det sjelden fører til det man ønsker å oppnå, hverken for selskapet eller for kunden.

Produktmodellen etablerer varige produktteam med autonomi og myndighet til å løse problemer for brukere og kunder. Den oppfordrer til kontinuerlig og systematisk innovasjon gjennom produktutforskning som en fast aktivitet. Den gjør det til en selvfølge at teamene også forvalter, evaluerer og optimaliserer funksjonaliteten de selv har utviklet og lansert. Og den tilrettelegger for at de bruker læringen fra produktet som er live tilbake i produktutforskningen. Den etablerer dermed en kontinuerlig læringsløkke og gir teamene ansvar for produktets fulle livssyklus.

Slik legger produktmodellen til rette for å skape mer verdi både for brukere, kunder og selskap, og det mangler ikke på gode eksempler på at oppskriften funker. Nesten alle vellykkede amerikanske teknologiselskaper i nyere tid – Google, Facebook, Slack, Figma, Amazon, Notion og mange flere – tar utgangspunkt i produktmodellen når de utvikler produktene sine.

Utfordringen er bare at mange norske selskaper, spesielt de som har vokst seg store (eller allerede var det da de innførte produktmodellen), ofte har vært for dårlige til å skape rammevilkårene – den strategiske konteksten – som skal til for å sikre modellens suksess.

Gode rammevilkår, som inkluderer noen strategiske og helt sentrale elementer, sørger for de retningslinjene selskapet trenger til å myndiggjøre team og oppnå suksess med det slik produktmodellen tilsier.

En god strategisk kontekst består (som et minimum) av:

en sterk og inspirerende selskapsvisjon
tydelige og gode selskapsmål (gjerne OKR)
en like sterk og inspirerende produktvisjon (i selskaper som har flere produkter)
en bevisst og fokusert produktstrategi
komplementerende produktprinsipper
en bevisst og god organisering av team
tydelige teammål (gjerne OKR)

Og det er først når lederne har gitt teamene denne strategiske konteksten at de har gitt dem utgangspunktet de trenger, og fortjener, for å ta både produktet og selskapet i ønsket retning.

Det er med god strategisk kontekst at ledere kan styre uten at det går på bekostning av den friheten man trenger som et kryssfunksjonelt team som skal løse svært utfordrende problemer ved hjelp av stadig ny og mer avansert teknologi.

Så hvordan står det til hos dere, kjære produktledergruppe i gjennomsnittlig norsk selskap; har teamene fått de rammevilkårene de fortjener?

Ikke det nei, vel… da har dere en jobb å gjøre!